Natur og dyreliv på Svalbard
Svalbard er et av klodens mest ekstraordinære naturlige leveområder. Denne vakre øygruppen har et utrolig variert dyreliv som er tilpasset livet i det frosne landskapet og ekstreme klimaet i det høye nord.
Øygruppen Svalbard kjennetegnes av snø, havis, polarnatt og midnattssol. Det er et tøft miljø, men det hadde vært enda vanskeligere hvis det ikke hadde vært for det varme vannet fra Golfstrømmen.
Takket være den milde strømmen er Svalbard hjem til et mangfoldig dyreliv, i stedet for å være fastfrosset i is året rundt. Du finner også habitater som ikke finnes noe annet sted på kloden her. Hvor kan du ellers se isbjørn løpe fritt, høre isfjell knake og kalve, eller se et fargerikt teppe av blomster slå ut i blomst over hele tundraen i løpet av bare noen dager?
Landskapene på Svalbard
Det sårbare økosystemet på øygruppen er en hårfint balansert mosaikk av tundra, isbreer og permafrost. Alle de forskjellige elementene spiller en viktig rolle i det arktiske miljøet, der solen ikke går ned på flere måneder om sommeren og mørket hersker dag og natt om vinteren.
Geologien på Svalbard forteller historien om et landskap smidd av is, vind og hav i løpet av millioner av år. Hvis du beveger deg gjennom det, eller cruiser rundt det, er det på mange måter som å reise i tid. Her er det urgamle fjell, sedimenter rike på fossiler, og kull dannet av frodig skog som en gang vokste langs ekvator.
Noe av det mest storslåtte er isbreene. Disse saktegående elvene av is fortsetter å forme landskapet, og skjærer ut daler og fjorder som kjennetegner topografien på øygruppen. Du kommer aldri til å glemme synet av en kalvende isbre, eller lyden av store isblokker som havner i havet. Det er en påminnelse om den dynamiske og skjøre naturen i Arktis.
Under den storslåtte overflaten ligger et lag av permafrost, permanent frossen jord som former landet og økosystemet. Dette frosne laget er en helt nødvendig del av det arktiske miljøet, og påvirker alt fra vegetasjonen til byggingen av menneskelige bosetninger.
Men ikke la deg lure. Til tross for dette krevende miljøet blomstrer tundraen av liv i de korte sommermånedene, da mose, lav og hardføre små blomster dekker landskapet så langt øyet kan se like etter at snøen har smeltet.
Arktiske dyr på Svalbard
Dyrelivet på Svalbard er tilpasset det ekstreme miljøet i Arktis. Dyrene på land har utviklet tykk, isolerende pels, spesialisert beiteatferd og andre evolusjonsstrategier som gjør at de overlever de lange, kalde vintrene, og får mest mulig ut av de korte, lyse somrene.
Det marine økosystemet rundt Svalbard er like bemerkelsesverdig. I det kalde, næringsrike vannet rundt øygruppen bor et rikt mangfold av marine arter. Denne overfloden av liv er mulig siden havet får en oppblomstring av næring, noe som gjør Svalbard til et viktig sted for marin biologi i Arktis.
Himmelen over Svalbard er også full av liv. Et av de viktigste aspektene til øygruppen, er at den er et viktig hekkeområde for millioner av sjøfugl. Arter som lundefugl, alkefugl og krykkje trekker hit under den korte arktiske sommeren, og bruker de lange dagene og overfloden av mat til å hekke og oppdra ungene sine på Svalbard.
Her er noen av de arktiske dyrene du kan få øye på under et cruise til Svalbard.
Isbjørn på Svalbard
Svalbard er et av de få stedene i verden hvor du kan se isbjørn i sitt naturlige miljø. Dette majestetiske rovdyret er selve symbolet på Arktis. Det finnes rundt 3000 isbjørner i Barentshavsregionen, og rundt 300 bor på Svalbard året rundt. De fleste isbjørner tilbringer livet på havisen på leting etter sel, som er hovednæringskilden dens.
Som øygruppens mest ikoniske beboer topper de ønskelisten til mange dyrelivsentusiaster. Men selv om det å se isbjørn er et høydepunkt, har man ikke noen garantier for å få se en. Isbjørn er en truet dyreart, og derfor er «isbjørnsafari» der isbjørner spores og turister tas med til dyrenes nøyaktige tilholdssted, strengt forbudt. Den beste og minst påtrengende måten å se isbjørn på, er et cruise med liten båt til Svalbard i sommermånedene, hvor du kan få øye på dem i sitt naturlige habitat.
Å få se en isbjørn er ikke så veldig vanlig. Da jeg akkurat hadde flyttet til Longyearbyen var jeg redd for å møte en isbjørn mens jeg gikk rundt i byen, men det er svært sjelden at det skjer. Mesteparten av tiden ser du bare isbjørn fra båt, som er den beste måten å se isbjørn på, spør du meg. Hvis du kjører snøskuter og ser en isbjørn, er du altfor nær den.
Svalbardrein
Svalbardreinen var nesten utryddet ved starten av 1900-tallet, men nå er bestanden oppe i rundt 10 000 dyr. Denne reinsdyrarten er mindre og kraftigere en navnebroren på den norske fastlandet, og er tilpasset det arktiske miljøet på Svalbard, hvor den beiter på den sparsommelige vegetasjonen på tundraen.
Det er ganske vanlig å få se disse fredelige dyrene – og du kommer garantert til å synes at de er veldig sjarmerende.
«Reinsdyrene går fritt rundt i byen», sier Alberto Lozano, kjøkkensjef ved Longyearbyens populære gourmetrestaurant Huset. «Her finner de alltid et hjørne hvor de kan varme seg litt. Det er ikke sånn at vi har hundrevis av dem rundt i byen, men du ser noen hver dag.»
Polarrev
Om vinteren gjør fjellrevens hvite pels den usynlig mot snøen. Om sommeren, når snøen har smeltet, erstattes denne pelsen med en blåbrun farge, som egner seg perfekt for å gjemme seg blant steiner og vegetasjon på tundraen. Disse små rovdyrene er vanskelige å få øye på, men hvis du får se en av dem, vil du nok huske det lenge.
De er nok et glimrende eksempel på det biologiske mangfoldet som tilpasser seg og trives i de utfordrende omgivelsene på Svalbard.
Hvalross
På Svalbard er atlanterhavshvalrossen er kjent syn, spesielt i områder hvor de kan legge seg på strender og isflak for å hvile. Disse enorme havpattedyrene er litt av et syn, og de er lette å kjenne igjen på ansiktene med store støttenner og værhår.
«De er mye større enn jeg forventet», sier Caroline. «Og de lukter! De bryr seg ikke så mye om mennesker, de lever bare sitt eget liv!»
Hvalrossbestanden på Svalbard er spesielt kjent for den sosiale atferden sin. Du får antagelig øye på dem når de soler seg i store grupper, noe som er et fascinerende skue. Dietten deres består hovedsakelig av bentiske organismer som skjell, snegler og sjøpølser som de henter på havbunnen, noe som er viktig for samspillet i det marine økosystemet.
Kjempene fra dypet: Hvaler
Svalbard er et ypperlig sted for alle som vil se hval. Du kommer aldri til å glemme å ha sett disse majestetiske skapningene bryte vannskorpen mellom isfjellene, mot et bakteppe av dramatiske, isbrekledde fjell.
Det næringsrike arktiske havet støtter et mangfoldig økosystem, og sørger for nok av mat til de majestetiske pattedyrene. Havet rundt Svalbard er hjemsted til en rekke hvalarter – og du trenger kanskje ikke engang å reise langt fra Longyearbyen for å se dem. «Hvithvaler og andre hvaltyper som vågehval besøker fjorden foran Longyearbyen. Du kan få øye på dem med en kikkert», sier Caroline.
Her får du en oversikt over hvalartene du kan se på Svalbard:
Blåhval
Blåhvalen er det største dyret som noen gang har eksistert, og den besøker disse farvannene jevnlig gjennom sommermånedene. Disse forsiktige kjempene tiltrekkes av overfloden av krill, som er det de i hovedsak spiser. Blåhvalen er et uforglemmelig syn, takket være den enorme størrelsen og de elegante bevegelsene i vannet.
Finnhval
Finnhvalen er den nest største hvalarten, og kan også ofte observeres på Svalbard. Denne hvalen er kjent for farten sin, noe som har gitt den kallenavnet «havets greyhound.» Finnhvalen er en bardehval, som spiser små stimfisk og krill ved å filtrere dem gjennom bardene.
Vågehval
Vågehvalen er den minste av bardehvalene som finnes på Svalbard. Dette er nysgjerrige dyr som ofte nærmer seg båter og fartøyer. Den har en variert diett bestående av krill, småfisk og plankton.
Hvithval
Hvithvalen har en karakteristisk hvit farge og et sosialt lynne, og er ofte å finne på grunt vann rundt kysten av Svalbard. Denne hvalarten er kjent for komplekse vokaliseringer, og kalles noen ganger for «havets kanarifugl.» Den lever i flokk og beiter på fisk, skalldyr og mark.
Knølhval
Spektakulære hopp og komplekse hvalsanger gjør knølhvalen til en favoritt blant hvalinteresserte. De trekker til farvannet rundt Svalbard om sommeren når det er rikelig med krill og småfisk her. De er enkle å gjenkjenne på de lange sidefinnene og den karakteristiske kroppsformen.
Spermhval
Spermhvalen er den største tannhvalen, og kan fra tid til annen sees på dypere vann rundt Svalbard. Den er kjent for å dykke dypt på jakt etter akkar, som er hvalens hovednæringskilde. Spermhvalen har et veldig stort hode som er fylt med den verdifulle substansen spermasett, som tidligere ble brukt i kosmetikk, finere vokslys, og som industrielt smøremiddel.
Narhval
Narhvalen, med den enhjørningaktige støttannen, er riktignok mindre vanlig enn noen av de andre artene, men den er like fullt en del av det marine økosystemet på Svalbard. Den er kjent for å dykke dypt i jakten på fisk og akkar, men du har større sjanse til å få øye på den blant pakkisen.
Sel
Havet rundt Svalbard huser en rekke selarter som alle er tilpasset det krevende miljøet i Arktis. Hver art spiller en viktig rolle i den arktiske næringskjeden som byttedyr for isbjørn og rovdyr som spiser fisk og virvelløse dyr. Viktige arter inkluderer:
Ringsel
Den mest vanlige selarten på Svalbard er lett gjenkjennelig på den lille størrelsen og ringtegningene på pelsen. Den har sterke bånd til sjøisen, som den er avhengig av for å hvile og formere seg.
Storkobbe
Storkobben er større enn ringselen, og kan kjennes igjen på de imponerende værhårene og at de foretrekker grunt vann hvor de finner bunndyr å spise.
Grønlandssel
Grønlandssel kan kjennes igjen på de iøynefallende mønstrene i svart og hvitt, og er oftest å finne på kanten av isen i østlige deler av øygruppen.
Fugler på Svalbard
Svalbard er et viktig hekkested for en rekke fuglearter, og et paradis for fugletittere fra sent på våren og i sommermånedene. På Svalbard kan du holde utkikk etter følgende fuglearter:
Lundefugl
Med sitt fargerike nebb og komiske utseende er disse fuglene, som også omtales som «havets klovner», en favoritt blant besøkende. Kommer du i perioden fra mai til august, får du kanskje øye på dem i kystområdene der de hekker på fuglefjell i hekketiden.
Hvitkinngås
Hvitkinngåsa trekker til Svalbard om våren for å hekke, og finnes ofte i områder med gress der de kan spise og bygger reder.
Polarlomvi
Disse sjøfuglene hekker i store kolonier på fuglefjellene. De tette hekkestedene er et utrolig syn, og dykkeregenskapene deres er imponerende. Vent til du får se dem jakte fisk i vannet.
Snøspurv
Snøspurven er den eneste sangfuglen som hekker på Svalbard, og den er et symbol på Høyarktis. Den melodiske sangen skaper stemning på tundraen under den korte arktiske sommeren.
Rødnebbterne
Rødnebbternen er kjent for sine lange trekkruter, og kommer til Svalbard for å hekke. Her fyller den luften med akrobatisk flyvninger og høye, skarpe skrik. De er veldig beskyttende for hekkestedene sine, og kan ofte observeres når de stuper ned mot inntrengere for å forsvare territoriet sitt.
Et globalt barometer for klimaendringer
Svalbard spiller en viktig rolle i mer enn det biologiske mangfoldet. Denne avsidesliggende øygruppen er en viktig indikator på klimaendringer. Svalbard er utsatt for noen av klodens raskeste temperaturøkninger, og har blitt kalt «kanarifuglen i kullgruven» for globale klimaendringer. Klimaendringenes effekt på økosystemene på Svalbard gir verdifull kunnskap om utfordringene som arktiske arter står overfor, og understreker hvor mye det haster med et globalt naturvern.
«Å kunne bo her i den nordligste byen i verden er vidunderlig», sier Alberto. «Det er ikke mange som kan si det. Men det er et sted som ikke vil være med oss for alltid. Klimaendringene skjer raskt her. Å få oppleve Svalbard slik det er nå, før det er for sent, er dessverre et privilegium.»
Legg ut på et arktisk eventyr
Et cruise til Svalbard er mer enn en ferie. Det er en sjanse til å se den utemmede, vakre villmarken i det høye nord, med det majestetiske dyrelivet og den dramatiske naturen, til de fredelige øyeblikkene og overlevelsesutfordringene som preger livet her.
