Kjære kyst, fra Lofoten Seaweed

Historien om Lofoten Seaweed handler om mer enn sukkertare, søl og nori. Den handler også om å bryte grenser, utfordre det etablerte og forene lokalsamfunn. Den handler om den vakre og ressursrike norskekysten. Og den handler om mot, styrke og å inspirere andre til å følge etter.

Napp er et lite fiskevær på nordkysten av Flakstadøya i vakre Lofoten, der spisse fjell stuper ned i det kalde og fiskerike Norskehavet. Dette flere hundre år gamle lokalsamfunnet ble bygget på skrei, som er Norges eldste eksportvare. Fiskeoppdrett er fortsatt en viktig næring her, og for en voksende del av lokalsamfunnet er tang og tare også i ferd med å bli en betydningsfull ressurs.

«I starten hadde Tamara og jeg en liten båt med påhengsmotor», sier Angelita som er medgründer av Lofoten Seaweed og datter av en lokal fisker. «Da vi dro ut for å høste tangen, sto fiskerne på brygga, og ristet på hodet og mumlet: ‘Hva er det de holder på med?’.»

Lofoten Seaweed er, som en kvinneledet bedrift, et uvanlig syn i det «ekstremt maskuline miljøet» i den nordnorske fiskebransjen. Når man tar i betraktning at virksomheten er basert på tang og tare, noe fiskerne ofte ser på som et ugress, blir suksessen til Lofoten Seaweeds enda mer spesiell.

Likevel, åtte år etter at Tamara og Angelita dro ut i den lille båten for å høste tang for første gang, har Lofoten Seaweed åtte ansatte, mange sesongarbeidere, og til og med noen lokale fiskere som tilfører generasjonslang lokal sjøfartskunnskap til teamet.

Men veien til aksept i fiskermiljøet har ikke vært helt uten utfordringer.

«Etter bare noen år hadde vi en større båt og flere folk som jobbet for oss», forteller Angelita. «Vi doblet innhøstingen og økte produksjonen.» Lofoten Seaweed var i ferd med å sette seg på kartet.

Så da noen sesongarbeidere frisket opp lokalene og samtidig malte døren til Lofoten Seaweed rosa, visste Angelita at hvis de skulle bli tatt seriøst, måtte den døren males om.

«Jeg likte det ikke. Jeg kjenner kulturen her og hvordan folk kommuniserer. Jeg ville bli tatt seriøst, og jeg ønsket ikke at den rosa døren skulle minne folk om ‘jentebedriften’ bak den. Vi er hovedsakelig et kvinneteam med bare én mannlig medarbeider, så fiskerne så på oss med en blanding av alvor og skepsis. Jeg fikk dem til å male over den rosa døren. Og etter hvert som vi har jobbet side om side med fiskerne over årene, vi jobber i gamle fiskeskjå og leier lokaler utenom vintersesongen, så har de åpnet seg mer og tatt oss inn i varmen.»

Samtidig som Angelita og Tamara utvidet virksomheten sin, begynte fordelene med tang og tare for helse og miljø å få oppmerksomhet i mediene. Angelita og Tamara begynte å fokusere mer på kommunikasjon og PR. Interessen for Lofoten Seaweed vokste, og fiskerne begynte å legge merke til det.

«De ble mer og mer nysgjerrige», sier Angelita. «Det var et spesielt øyeblikk da jeg forstod at vi hadde nådd gjennom til dem. De lokale fiskerne har sin egen organisasjon med faste møter nede i havna. En dag sto de der da jeg gikk forbi på vei til tørkerommet mitt, og da sa de: ‘Angelita, vi har virkelig tro på det dere gjør. Dette er fremtiden. Si fra hvis dere trenger hjelp.’ Jeg blir fortsatt rørt når jeg tenker på det.»

Selv med den økende aksepten ønsket ikke Angelita og Tamara å tilpasse seg tradisjonene i den mannsdominerte fiskeribransjen. Lofoten Seaweed er drevet av stolte kvinner, og er en del av en lang historie med kvinner innen tangdyrking.

«Jeg ble overrasket da jeg begynte å forske på tang. Jeg reiste til Irland for å studere det, og etter hvert som jeg lært mer, innså jeg at det alltid har vært mange kvinner i denne bransjen», forteller Angelita. Hvorfor er det slik?

«Det går nok tilbake til tiden da mennene var jegere og vi var sankere. Tradisjonelt var kvinnene ansvarlige for gårdene. De kunne klippe tang samtidig som de var nær familiene sine. Det var noe de kunne gjøre mens mennene var ute og fisket. Jeg er stolt av å være en del av denne lange historien om kvinner og tang.»

«Når du klipper tang, føler du deg i ett med havet. Du kan kjenne hvordan vannet omfavner deg, tangens svaiende bevegelser rundt deg, du kan lukte det, og du kan føle kulden fra det. Det er en veldig taktil opplevelse. Når jeg er der ute, føler jeg meg fri.»

Å sikre at prosessen er bærekraftig er en viktig del av produksjonen for Lofoten Seaweed. Angelita og Tamara har innført en rekke rutiner for å sikre at de roterer de områdene de høster fra. De sørger alltid for at det er nok igjen til å sikre full vekst, og beskytter de små skapningene som lever og vokser mellom stilkene.

«Tanghøsting handler om omsorg. Når du tilbringer mye tid i vannet og får så mye fra det, blir du enda mer opptatt av hva som finnes under overflaten. Du får et forhold til havet, så du vil beskytte det. Det er derfor bærekraftsarbeidet vårt er så viktig for meg.»

Ingen del av Lofoten Seaweeds historie ville vært mulig uten det sterke partnerskapet som virksomheten er bygget på. Mens Angelita vokste opp i Lofoten, vokste Tamara opp på New Zealand og spiste tang nesten daglig takket være sin japanske mor.

«Tamara og jeg har vært bestevenninner i mange år», sier Angelita. «Vi kunne ikke ha gjort dette uten hverandre. Vennskapet vårt og suksessen til bedriften vår er bygget på kjærlighet og respekt for de ulike kvalitetene vi har. Tamara er nettverksbyggeren med stor sans for detaljer. Hun tar seg av kvalitet, kontrakter og forhandlinger. Jeg er visjonæren med en ‘go go go’-energi. Jeg visste ikke noe om tang i starten, men jeg hadde kunnskap om havets natur. Og faren min lærer meg mer hele tiden, akkurat som Tamaras mor hjelper oss til å fremheve smaken ved å trekke på den lange japanske tradisjonen for bruk av tang.»

I tillegg til fersk og tørket tang, tilsetter Angelita og Tamara de marine ingrediensene i sjokolade, salt, og til og med såpe og sjampo. De populære produktene deres finnes overalt i Norge, blant annet på skipene til Hurtigruten, der de brukes i menyen, på badene, og selges i butikken om bord.

I 2022 vant Angelita og Tamara Hurtigruten Group Norway Partner Award i konkurranse med 80 andre leverandører. De er på god vei til å vinne flere priser etter hvert som de vokser og utmerker seg innen tang, solidaritet og bærekraft.