Kjære kyst, fra Isak Hals

Isak Hals er på landlov mellom seilasene når vi møter ham i Stokmarknes, hjembyen hans og fødestedet til Hurtigruten.

På øyene Hadseløya og Børøya i øygruppen Vesterålen, ligger Stokmarknes ved kanten av det blågrønne havet, med skyhøye fjell langs horisonten i alle retninger. På kaien er det moderne Hurtigruten-museet bygd rundt skipet DS Finnmarken fra 1956, bevart som et skip i en flaske.

Stokmarknes er for alltid knyttet til Hurtigrutens historie. Det var fra denne lille byen at grunnleggeren vår, skipsfartspioneren Richard With, endret fremtiden for norskekysten ved å etablere en rask og pålitelig sjøreise som knyttet Nord- og Sør-Norge sammen.

Denne ruten, som fortsatt består i dag, var Hurtigruten.

Men, til tross for at Richard With var en visjonær, kunne han ikke ha skapt Hurtigruten uten støtten fra innbyggerne i Stokmarknes og kystbefolkningen – personer som Isak Hals og hans familie.

Helt siden oppstarten av Hurtigruten, har hver generasjon i Isaks familie jobbet på et Hurtigruten-skip, inkludert Isak i dag.

Det var faktisk Isaks tipp-tipp-tipp-oldefar, William Dahl Hals fra Stokmarknes, som Richard With ba om økonomisk støtte for å starte «hurtigruten» i 1893.

Paul Emil Hals, en av sønnene til Isaks tipp-tipp-oldefar, seilte også på Hurtigrutens jomfrutur på DS Vesterålen med kaptein Richard With. Senere ble Paul selv kaptein.

Isaks bestefar ble også en høyt respektert Hurtigruten-kaptein. Isaks far, Eivind Eliassen, jobbet på MS Lofoten på 1970-tallet, og Isaks eldre bror, Daniel, jobber på MS Trollfjord.

Når vi er hjemme hos Isak og går gjennom familietreet til alle medlemmene som har jobbet på Hurtigruten, smiler Isaks mor, Ellen Hals, når hun forteller oss at hun mistenker at det renner saltvann gjennom årene til denne sjøfarende familien. Det tror vi hun kan ha rett i!

Etter å ha tilbrakt tid med Isak og familien hans, går vi tilbake med ham fra hjemmet til Stokmarknes havn. Det er lett å forestille seg at Isaks far, bestefar og de generasjonene som kom før, gikk i disse samme gatene sesong etter sesong, år etter år, generasjon etter generasjon, forbi Stokmarknes' malte trehus på vei til «kontoret».

Basert på bildene vi har sett, forestiller vi oss Paul Emil Hals i 1893, kanskje gående gjennom vintersnøen mot havnen, iført en elegant tversoversløyfe, en tykk vinterfrakk og en kapteinslue pyntet med tre stjerner over en velstelt bart.

Vi ser også Isaks bestefar, Fredrik Sandborg Hals, stolt kledd i en marineblå dobbeltspent jakke med åtte blanke messingknapper og gullfargede kapteinstriper, som hilser på lokalbefolkningen mens han går mot det ventende skipet.

Vi ser også for oss Isaks bestemor, Haldis Hals, som går den samme veien mot havnen for å møte Fredrik når han seilte innom Stokmarknes. På den tiden var han borte til sjøs i flere måneder om gangen, så de få timene han tilbrakte i Stokmarknes hver uke var bittersøte for dem begge.

Etter en lang og innholdsrik karriere med Hurtigruten, gikk Fredrik senere av med pensjon og overlot stafettpinnen til unge Isak.

Isak sier at det var bestefaren, Fredrik, som inspirerte ham mest blant alle de som arbeidet for Hurtigruten før ham. I løpet av sine 40 år til sjøs, tilbrakte kaptein Fredrik Hals 34 år med Hurtigruten, fra MS Vesterålen på 1960-tallet til MS Richard With på 1990-tallet.

Fredrik gikk av med pensjon året før Isak ble født, men Isak husker med glede de gangene han gikk med ham inn til byen for å se skipene våre seile inn til Stokmarknes.

Innimellom, hvis det var et skip som Fredrik pleide å jobbe på, eller der han kjente noen av mannskapet, pleide kaptein Hals å ta lille Isak med om bord for å drikke kaffe og slå av en prat med gamle venner. Disse stundene betydde mye for Isak.

«Jeg hørte mye på historiene som bestefaren min fortalte meg», sier Isak. «Han har påvirket meg en god del. Det samme har broren min og onkelen min som jobber til sjøs. De har alle satt sitt preg på meg, i tillegg til mannskapet jeg jobber sammen med.»

«Å jobbe på noen av de samme skipene som bestefaren min jobbet på, og se hvorfor han satte så stor pris på jobben, er gøy. Jeg møter fremdeles folk som jobbet sammen med bestefaren min og onkelen min, selv om det er mange år siden de var her.»

Da han gikk på barneskolen, pleide Isak å løpe ned til havnen med vennene sine for å få et glimt av Hurtigrutens skip når de seilte inn til Stokmarknes. «Jeg har snakket om å jobbe om bord på Hurtigruten siden jeg var liten gutt og tegnet skip, så det er gøy å ha oppnådd drømmen min», sier han.

Nå er Isaks nevø den nyeste i Hals-familien som har latt seg fascinere av skipene våre. Han besøker Hurtigrutemuseet i Stokmarknes med onkelen sin så ofte han kan.

Kanskje en dag, når Isaks nevø blir eldre, vil han videreføre familiens tradisjon og bli mannskap om bord på et av skipene våre. Da vil han bære en moderne Hurtigruten-uniform og gå den samme veien til Stokmarknes havn som så mange andre i familien hans har gått.

Når den tid kommer, vil vi med glede ønske enda et medlem av Hals-familien velkommen inn i vår store Hurtigruten-familie, med alle de flotte og vakre opplevelsene som følger med seiling langs norskekysten året rundt.

Vi takker Isak og alle medlemmene av familien hans som har tjent norskekysten side om side med oss gjennom alle disse årene. Dette er en hyllest til deg og alle som deg – de med «saltvann i årene».