Legendene langs norskekysten
Norskekysten er full av folkeeventyr og mytiske skapninger, med alt fra troll til gudinner. Hvis du lærer mer om dem, så vil du kanskje se kysten slik vi gjør: som et magisk og mytisk sted.
Landskapene du ser fra skipene våre består ikke bare fjell, hav og kyst. I det skjulte finner du sovende troll, mektige guder og monsterlignende ånder. Disse eventyrene er en viktig del av kulturarven vår.
«Jeg tenker ofte på Norge som et stort, levende sagn med mange historier å fortelle og oppleve», sier Hurtigrutens administrerende direktør Hedda Felin. «Mange av oss vokser opp med sagn og norske folkeeventyr som er inspirert av den vakre naturen landet vårt er kjent for. Fjellene våre er forsteinede troll, og nordlyset er broen til Valhall».
Her forteller vi deg om samiske legender og norske myter og folkeeventyr som lever langs fjordene og fjellene langs norskekysten.
Norrøne guder og gudinner
Vikingenes guder kan deles inn i tre grupper:
Æser (spesialisert på krig og mot)
Vaner (spesialisert på fruktbarhet, visdom og samfunn)
Jotner (gigantiske vesener som holder til i Jotunheim, men ikke alle jotner er gigantiske)
De mest kjente æsene er Tor og Odin, mens Frøya er den mest kjente vanen. Sagnene om dem er kjent over hele verden.
Men vi mener det er på tide at andre norrøne guder får tid i rampelyset. Derfor vil vi snakke om de norrøne havgudene, som vikingene ba til da de seilte de samme skipsleiene som vi seiler i dag.
Njord
Vanenes havgud og Frøyas far. Sjømenn ba til Njord for å få rolig sjø på reisene sine. Noen fiskere takker Njord for god fangst den dag i dag. Njord var gift med Skade, en jotunkvinne som var tilknyttet fjellene.
Selv om fjellene og havet ligger side ved side her til lands, var ekteskapet mislykket da ingen av dem ville være borte fra området sitt så lenge av gangen.
(Illustrert i W. G. Collingwoods Njörd's desire of the Sea)
Ægir og Rán
Man trodde at jotunen og herskeren Ægir og kona Rán levde i en majestetisk hall under bølgene. Det ble sagt at Rán kunne skape stormer, og dra uheldige sjømenn til havbunnen med nettet sitt.
Rán og Ægirs ni døtre vises ofte som bølgeånder. Hvert av navnene deres beskriver ulike bølgetyper.
(Illustrert i F. W. Heines Ögir und Ran)
Mytiske skapninger
Du kan holde utkikk etter seks mytiske skapninger fra norske sagn når du seiler med oss. Men de kan også være litt skumle å tenke på hvis du er lettskremt!
Troll
Vi nordmenn vet at de mest kjente mytiske skapningene våre bor i avsidesliggende fjell, skoger, grotter, og i havet. Alle vet også at troll blir til stein når de utsettes for sollys. Derfor kan du, hvis du ser nøye nok, kjenne igjen trollaktige former i mange landemerker: føtter, en hånd eller en stor nese. Troll kan være store eller små. De er ofte ganske trege, men farlig sterke.
De mest kjente illustrasjonene av disse mytiske skapningene kommer fra den kjente norske kunstneren Theodor Kittelsen (som her i Skovtrold). De særegne maleriene hans har preget nordmenns forestillinger av hvordan troll ser ut. På Troll Museum i Tromsø kan du gå inn i en verden av norske favoritteventyr. Her gjenskapes scener fra sagnene med flotte håndlagde figurer, som vekkes til live med utvidet virkelighet (AR).
Nisser
Nissene er godlynte men uberegnelige, og kunne endre størrelse og gjøre seg usynlige. De hjalp gjerne til på gården mens menneskene sov, så lenge de ble behandlet godt. Julenissen er de mest kjente av nissene, og spiller en viktig rolle i julefeiringen over hele verden.
Bønder satte tradisjonelt ut en bolle med grøt til julenissen, på samme måte som melk og småkaker settes ut til fjøsnissen. Men i motsetning til andre kulturers julenisse, kunne den norske julenissen gjøre ugagn hvis han følte seg dårlig behandlet.
(Illustrert av Hans Gude i En Aftenstund i et Proprietærkjøkken)
Nøkken
Nøkken var en vannånd som med vakre sanger lokket folk til en tragisk drukningsdød i elver og tjern. Nøkken kunne også forvandle seg til andre skapninger, som en kjekk ung mann eller en hest for å lure ofrene sine.
(Illustrert av Theodor Kittelsen i Nøkken)
Fossegrimen
Fossegrimen er en vannånd som er nært beslektet med nøkken. Han er en mester på hardingfela, som har åtte eller ni strenger og ble skapt i Hardanger, som han bruker til å lokke folk ned i dypet.
(Illustrert av Nils Bergslien i Fossegrimen)
Draugen
Draugen holder til langs kysten og ser vanligvis ut som en vandød sjømann eller fisker. Han er dekket av alger, og er kjent for sine skjelvende hyl når det stormer om nettene. Sjøfarere fryktet draugen, siden han varslet død.
(Illustrert av Theodor Kittelsen i Sjøtrollet)
Kraken
Dette sjøuhyret, i form av en gigantisk blekksprut, sies å kunne skimtes langs norskekysten, og var fryktet av alle sjøfarere. Den skaper forferdelige stormer, før den drar skip ned i mørket med tentaklene sine og svelger dem.
(Illustrert av W. H. Lizars i Naturalist's Library av Robert Hamilton)
Samisk mytologi
Eventyr og historiefortelling har alltid vært en viktig del av den samiske kulturen. Samiske barn fikk ofte høre fortellinger om huldra, en menneskelignende skapning med dyrehale som forsøker å lokke mennesker under jorden, draugen og elvetroll. Disse fortellingene var spennende og underholdende, men ble også brukt til å advare barn om farlige steder, som elver og havet. I tillegg lærte de dem hvor viktig det er å ha respekt for naturen.
«Jeg hørte mange historier om huldra da jeg var barn. Du fikk vite hva du ikke skulle gjøre hvis huldra tok deg med ned til sin verden, men også hvordan du kunne binde huldra i vår verden», forteller Lisa Vangen. Hun er leder for Samtidsmuseet for nordlige folk, og dokumenterer regionale samiske og nordlige folks kultur og historie.
«Historiene kunne være nifse, og jeg husker jeg var redd for å gå ut når det var mørkt ute. Men generelt fortalte historiene om hvordan det underjordiske [samfunnet og sivilisasjonen] var likt vårt samfunn over jorden.»
Tradisjonell samisk tro blander animisme, polyteisme og sjamanisme, og knytter alle deler av naturen sammen med ånder eller overnaturlige krefter. Samenes bosetningsområde, Sápmi, er stort, og trossystemet varierer fra region til region. Men du finner hellige steder i hele regionen.
Her kan du oppleve sagn langs norskekysten
Du kan se flere steder som har en rolle i norske sagn når du seiler med oss langs kysten:
1. Frognerparken og Vikingtidsmuseet i Oslo
Reisen vår med Nordkapplinjen starter og avsluttes i Oslo, så ta deg tid til å utforske hovedstaden før du går om bord. I den vestre delen av bykjernen ligger Frognerparken, kjent for Gustav Vigelands dramatiske skulpturer. Mange av dem inspirert av norrøne sagn.
På Bygdøy like i nærheten ligger Vikingtidsmuseet, (åpner igjen i 2027) med 5500 utstillingsgjenstander som hyller vikingtidens guder. Her finner du også verdens best bevarte vikingskip.
2. Preikestolen og Kjeragbolten i Lysefjorden
Ikke gå glipp av den gigantiske fjellformasjonen Preikestolen, der den står 640 meter over havet, under seilingen langs Lysefjorden i nordgående retning på Nordkapplinjen. Sprekken langs formasjonen nevnes også i en legende: Når syv brødre gifter seg med syv søstre, vil klippen bli kløyvd i to og falle ned i fjorden, der den vil forårsake en gigantisk bølge som ødelegger alt liv i området.
Lengre inn i Lysefjorden ligger Kjeragbolten – en stor steinblokk som er kilt fast i en kløft, 984 meter over fjorden. Ifølge legenden hoppet en kvinne på steinen for å unnslippe et troll. Trollet fulgte etter, men snublet og falt ned i dypet. Steinen symboliserer kjærlighet og mot: Par som står sammen på steinen, kan se frem til evig kjærlighet.
3. Frukttrærne ved Hardangerfjorden
Visste du at epler spiller en viktig rolle i norrøn mytologi? I motsetning til andre kulturers guder, har ikke de norrøne gudene evig liv. I stedet får de epler av gudinnen Idun, som gir dem evig ungdom og helse.
På den nordgående seilasen på Nordkapplinjen får du muligheten til å se frukttrærne ved Hardangerfjorden. Omtrent 40 % av all norsk frukt gror i dette området. Kanskje hører du hardingfela, en fiolin med åtte eller ni strenger, som ble oppfunnet i Hardanger. Ifølge norske folkeeventyr er fossegrimen en mester på hardingfela. Bare pass deg så den vakre melodien ikke lokker deg ut i havdypet!
4. Statuen av Ole Bull
Hvis du tar en titt under statuen av Ole Bull på Ole Bulls plass i Bergen, vil du finne en fossegrim som spiller harpe. Ole Bull (1810–1880) var en komponist, og en av Norges mest kjente fiolinister. Han begynte å spille som femåring, og han opptrådde som solist i Bergen filharmoniske orkester bare fire år etter. Det sies at Ole Bulls fiolinferdigheter var så imponerende at han bare kunne ha lært av en fossegrim.
I noen eventyr bytter fossegrimen musikalske ferdigheter mot en matbit – helst en geit – så kanskje Ole Bull gjorde det samme?
5. Nærøya i Rørvik
Nærøya er oppkalt etter havguden Njord. Sagaene om norrøne legender forteller om mange havkonger som regjerte fra Nærøya, og det ser ut til at øya var et religiøst sentrum lenge før kristendommen kom til Norge.
Du kan besøke havkongens rike på Nærøya: Gudenes øy, som er en del av Nordkapplinjen.
6. Jotunheimen
Du kan ikke se Norges mest kjente nasjonalpark fra skipene våre, men vi anbefaler likevel en reise hit. Både Svalbardlinjens og Den originale kystruten vår starter og ender i Bergen, som ligger like sør for Jotunheimen.
«Jotunheimen» kommer fra Jotunheim, hvor de gigantiske jotnene i norrøn mytologi bodde. Det er lett å se hvorfor parken har fått dette storslagne navnet. Landskapet er kupert og majestetisk, og nesten utenomjordisk. I parken er det mer enn 250 fjell med en høyde på opptil 2000 meter, deriblant to av landets største fjell.
7. Torghatten
Fjellet Torghatten er kjent for hullet i midten, og står sentralt i ett av Norges mest kjente trollfortellinger. Fjellet kan også lett sees fra skipet, på sørgående seiling med Svalbardlinjen og Den originale kystruten.
8. Træna
Ramona Remmen er født og oppvokst på den avsidesliggende øya Træna, som vi besøker på reisen nordover med Svalbardlinjen. Hun forteller oss en fortelling om en hulder:
«Det finnes en fortelling om en hulder som holdt til her. Hun bodde på Sanna, der fjellene er. Men i 1912 klatret to gutter opp det høyeste fjellet og satte fyr på vegetasjonen ved et uhell. På grunn av brannen skal hulderen ha flyktet til øya Dørvær som hadde færre innbyggere.»
9. Trollfjorden, Vesterålen/Lofoten
Et av favorittsagnene våre forteller historien om hvordan den lille, men storslåtte, Trollfjorden ble til. De to trollene Vågakallen og Hinnøygubben kranglet om hvem sine kuer som skulle få lov til å gresse i Raftsundet. Etter mye krangling mistet Hinnøygubben balansen og falt. Øksen hans traff kanten av Raftsundet, og kløyvde Trollfjorden ut av landskapet.
Du kan besøke Trollfjorden med oss fra mai til oktober på sørgående seiling med Den originale kystruten.
10. Finnkirka på Nordkapp
Rundt kaia i Honningsvåg finnes landemerker som en gang var samiske offersteder. Steinformasjonen Finnkirka er lett å se fra skipet: Se etter fjellformasjonen som ser ut som en katedral, der den ruver over bølgene når du seiler mellom Kjøllefjord og Mehamn. Den lyses opp om natten slik at du kan se den året rundt på nordgående seiling med oss.
Kirkeporten er en stor steinbue på en steinknaus ikke langt fra fiskeværet Skarsvåg. Fjellformasjonen Hornet er formet som et horn, og kan bare sees fra sjøen på nordøstsiden av Nordkapp.
Legender om nordlyset
Det finnes en hel verden av myter og legender om det spektakulære nordlyset, og det er umulig å ikke la seg fascinere. Les de mange historiene som tidligere ble brukt for å forklare fenomenet.
