Svolvær – i hjertet av Lofoten

Den pittoreske havnen i Svolvær har utsikt over Vestfjorden. Nyt et besøk til «hovedstaden i Lofoten» hvor eldgamle sjøtradisjoner fortsatt er bevart. De omkringliggende øyene, stupbratte fjell, vakre strender og lune viker gjør det mulig å delta i en rekke spennende aktiviteter. Det finnes butikker, gallerier, kafeer og restauranter over hele byen. Lokalbefolkningen pleier å gå ut til lunsj og i helgene yrer av liv.

Verdens største fangst av torsk er gjort i Lofotens fiskebanker mellom januar og april hvert år. Dette var årsaken til utviklingen av denne lille kystbyen. Den gjennomsnittlige fangsten var tidligere på 40-50 millioner kg. Fangsten varierer fra år til år, alt fra 25 til 50 millioner kilo. I dag er det færre enn 3000 fiskere, sammenlignet med 20.000 i 1947. Nedgangen skyldes i stor grad større og mer effektive fiskefartøyer. Det store antallet næringer er alle relatert til fiskeforedling, fiske og båtliv.

Svolvær er ikke bare et senter for fiske. I løpet av vinteren er gatene fylt med skiløpere, kunstnere som strømmer hit for naturens skyld, det fargerike folkelivet, og kanskje mer enn noe annet: lyset. Lofotens enestående natur har inspirert og tiltrukket seg kunstnere i mange år, noe som gjør at Vågan har det største antall etablerte kunstnere og er et av Nord- Norges viktigste kunstmiljøer, med gallerier og museer nesten overalt hvor du går.

Det mest kjente symbolet på Lofoten og Svolvær, Svolværgeita, er et yndet sted for fjellklatrere om sommeren. Klatrere fra hele verden kommer hit for å hoppe mellom fjelltoppens to horn. Et av høydepunktene i løpet av vinteren er VM i Skreifiske som er et årlig arrangement.

Vågar, den første etablerte byen som vi kjenner til i Nord- Norge, lå rundt det smale naturlige havnen like vest for Svolvær. Vågar er nevnt i boken Heimskringla av Snorre Sturlason, og kan ha blitt etablert så tidlig som år 800. En av de første kirkene i Nord- Norge ble antagelig bygget her for ca. 900 år siden. Svolvær er først nevnt i 1567 ("Suoluer"), men er trolig mye eldre.

Den norrøne form av navnet antas å være Svǫlver. Den første delen av navnet stammer trolig fra svalr, som betyr "svalt" eller "kjølig", og den siste delen ver, som betyr "fiskevær". Det store Skreifiske om vinteren har alltid vært det viktigste økonomiske fundamentet. Svolvær var et viktig fiskevær i lang tid, og var også grunnlaget for byen fikk tildelt bystatus i 1918.

Fiskergata 23, 8300 Svolvær