UNESCO-verdensarvssteder

Det eneste naturlige stedet inkludert på Norges liste over verdensarv, disse vestnorske fjordene er blant de lengste og dypeste i verden. Deres tiltrekkende omgivelser er sannsynligvis det du forestiller deg når du tenker på en fjord, komplett med fossefall, skoger, høye klipper og pittoreske landsbyer.

Mellom juni og august kan du seile inn i Geirangerfjorden på en Norges-cruise med Hurtigruten. Dette er den beste måten å oppleve fjorden fullt ut på, noe som gir deg muligheten til å være vitne til noen av dens spektakulære attraksjoner på nært hold.

Din seiling begynner sannsynligvis i Bergen, som huser verdensarvstedet Bryggen. Med utsikt over Vågen-bukten består dette kaikvartalet av fargerike trehus, som gjentatte ganger har blitt ødelagt av branner, sist i 1955, men alltid gjenoppbygd i stil med det som var der tidligere.

I dag huser området restauranter og håndverksbutikker og står som en påminnelse om hvordan trebygninger i byene i Nordeuropa så ut i Hansaforbundets tid.

Mellom det 12. og 13. århundre ble det bygd rundt 2.000 stavkirker i Norge ved bruk av tre og stolper ('staver' på norsk). I dag er det kun 28 tilbake, og Urnes stavkirke - den eneste stavkirken i verden som er oppført på UNESCOs verdensarvliste - er en av de eldste som fortsatt står, og den stammer fra rundt 1130. Det er et must-see for alle historie- og arkitekturinteresserte.

Funnet i Finnmark, helt i Nord-Norge, stammer den fantastiske klippekunsten fra Alta cirka fra år 4200 til 500 f.Kr.

Det finnes tusenvis av malerier og innhugg fordelt over 45 steder langs Altafjorden, med motiver som spenner fra reinsdyr, hvaler og fugler til jegere, danseprosesjoner og andre forhistoriske ritualer.

Litt sør for polarsirkelen utgjør de 6.500 øyene, holmene og skjærene i Vega en av Norges nasjonale skatter. Øyene har vært bebodd siden steinalderen, og de lokale innbyggerne er i stor grad avhengige av fiske og jordbruk samt produksjon av edderdun.

Mellom 1816 og 1855 påtok astronomen Friedrich Georg Wilhelm Struve seg et stort prosjekt med å måle et langt stykke av en meridian. Dette hjalp til slutt forskerne med å lære den nøyaktige størrelsen på Jorden.

Struves meridianbue er det første teknoscientific kulturelle stedet som ble lagt til UNESCOs verdensarvliste. Fire punkter av buen finnes i Norge: ved Meridianstøtten i Hammerfest; ved Lille-Raipas/Unna Ráipásaš i Alta; ved Luvddiidčohkka (Lodiken) i Kautokeino; og ved Bealjášvárri/Muvravárri i Kautokeino.

På samme måte som i Rjukan-Notodden gir Røros et innblikk i hvordan de lokale arbeidet og levde. Fra det 17. århundre til 1977 ble det utvunnet kobber i byen og det omkringliggende området. I dag har byen bevart mye av sin opprinnelige karakter og er kjent for sine vakre trehus og velbevarte gatestruktur.