Solen maksimerer sjansene for å se nordlyset

Solmaksimumet oppstår omtrent halvveis gjennom solsyklusen og fører til en dramatisk økning i nordlysaktiviteten i nattehimmelen, ifølge Darren Baskill, som underviser i fysikk og astronomi på Sussex University. Ifølge dr. Pål Brekke – solfysiker på Norsk romsenter – vil dette forårsake «hyppig og svært intenst nordlys» fra 2024 og muligens helt frem til slutten av 2026.

«I løpet av en periode på 11 år [solsyklusens omtrentlige lengde], forstørres det magnetiske feltet på solas nordlige og sørlige halvkule, helt til det blir så tett at halvkulene bytter plass. Den nordlige halvkulen blir den sørlige og omvendt», forklarer Baskill.

Dette vendepunktet markerer solmaksimumet, en periode med økt solaktivitet. Det betyr at flere solflekker vil være synlige på solens overflate. Til sammenligning markerer solminimum begynnelsen og slutten på solsyklusen, og har færre solflekker.

Nordlysjegersjefen vår, astronom Tom Kerss, forteller at «skiftet i solens magnetfelt ikke er noe å være bekymret for. Dette har skjedd i milliarder av år, og energien det utløser, forårsaker fantastiske nordlys.»

Ved solmaksimum øker antallet synlige solflekker på solens overflate. Disse mørke områdene oppstår der sammenfiltringen av magnetfeltet begrenser konveksjon i området under solens overflate. Solstormer bryter ut rundt disse solflekkene. I noen tilfeller vil gigantiske solstormer, kjent som koronale masseutbrudd, også strømme ut fra solen.

Tom Kerss forteller oss at disse stormene påvirker og «lager hull» i solvindene, som er partikkelstrømmer som stråles fra solen og ut i alle retninger i solsystemet – inkludert jorden.

Jorden har heldigvis et magnetfelt som også er kjent som magnetosfæren. Det beskytter planeten mot solvindenes skadelige stråling. Det fanger også noen av partiklene i solvinden, og akselererer dem til utrolige energier.

Magnetfeltet har størst tetthet rundt de geomagnetiske polene. Her har innkommende solvindpartikler nok energi til å eksitere atomer i ionosfæren høyt over hodene våre, noe som resulterer i de vakre nordlysdisplayene vi ser i Nord-Norge.

Forskere kan få en god oversikt over solvindene ved å overvåke solmaksimum, solflekkaktivitet og solstormer. De bruker også satellitter som DSCOVR, som sporer innkommende partikler. Avhengig av tettheten, hastigheten og de magnetiske egenskapene til solvinden, kan de forutsi hvor aktivt nordlyset sannsynligvis vil være gjennom natten.

I motsetning til solmaksimumet er det vanskelig å varsle skyer nøyaktig. Men sjansene for skyfri himmel er bedre til sjøs, sier fysiker og astronom Dr. John Mason.

«Klar himmel er aldri garantert, men på seilas med Hurtigruten seiler skipet i 12–14 knopp, så været endrer seg ofte. Selv om det er overskyet i et område, betyr det at skipet ofte beveger seg til områder med klar himmel slik at du får flere muligheter til å se nordlyset.»