Solen maksimerer sjansene for å se nordlyset

Ifølge Darren Baskill, som underviser i fysikk og astronomi på Sussex University, oppstår solmaksimumet omtrent halvveis gjennom solsyklusen, noe som fører til en dramatisk økning i nordlysaktivitet på nattehimmelen. Dr. Pål Brekke, som er solfysiker på Norsk romsenter, sier at dette vil føre til «hyppig og svært intenst nordlys» fra 2024 og muligens helt frem til slutten av 2026.

«I løpet av en periode på 11 år, som er den omtrentlige lengden av solsyklusen, forstørres det magnetiske feltet på solas nordlige og sørlige halvkule, helt til det blir så tett at halvkulene bytter plass. Den nordlige halvkulen blir den sørlige og omvendt», forklarer Baskill.

Dette vendepunktet markerer solmaksimumet, som er en periode med økt solaktivitet. Flere solflekker vil da være synlige på solens overflate. Til sammenligning markerer solminimum begynnelsen og slutten på solsyklusen, og har færre solflekker.

Astronom Tom Kerss er den såkalte nordlysjegeren vår, og han forteller at «skiftet i solens magnetfelt ikke er noe å være bekymret for. Dette har skjedd i milliarder av år, og energien det utløser, skaper fantastiske nordlys.»

Ved solmaksimum øker antallet synlige solflekker på solens overflate. Disse mørke områdene oppstår der sammenfiltringen av magnetfeltet begrenser konveksjon i området under solens overflate. Rundt disse solflekkene bryter det ut solstormer, og i noen tilfeller vil gigantiske solstormer, også kjent som koronale masseutbrudd, strømme ut fra solen.

Tom Kerss forteller oss at disse stormene påvirker og «lager hull» i solvindene, som er partikkelstrømmer som stråles fra solen og spres ut i alle retninger i solsystemet, også mot jorden.

Jorden har heldigvis et magnetfelt, også kjent som magnetosfæren, og det beskytter planeten vår mot den skadelige strålingen fra solvindene. Det fanger også noen av partiklene i solvinden, og akselererer dem til utrolige energier.

Magnetfeltet har størst tetthet rundt de geomagnetiske polene. Her har innkommende solvindpartikler nok energi til å eksitere atomer i ionosfæren høyt over hodene våre, og det fører til de vakre nordlysutbruddene vi kan se i Nord-Norge.

Forskerne kan få en god oversikt over solvindene ved å overvåke solmaksimum, solflekkaktivitet og solstormer. De bruker også satellitter, som DSCOVR, som sporer innkommende partikler. Avhengig av tettheten, hastigheten og de magnetiske egenskapene til solvinden, kan de forutsi hvor aktivt nordlyset vil kunne være gjennom natten.

I motsetning til solmaksimumet er det vanskelig å varsle skyer nøyaktig. Men sjansene for skyfri himmel er bedre til sjøs, sier fysiker og astronom Dr. John Mason.

«Man kan aldri garantere klar himmel, men på reise med Hurtigruten seiler skipet i 12–14 knopp, og været endrer seg ofte. Selv om det er overskyet i et område, vil skipet ofte bevege seg til områder med klar himmel. På den måten får du flere muligheter til å se nordlyset.»