Nordlys: Intervju med Dr John Mason MBE

Det spektakulære synet av nordlyset på polarhimmelen har trollbundet den anerkjente britiske fysikeren og astronomen Dr. John Mason, MBE, i mange tiår. Han har tilbragt store deler av livet sitt på å jakte etter nordlyset og med å forstå nattehimmelens mysterier.

Helt siden slutten på 80-tallet har han reist regelmessig til Arktis for å komme tett på naturfenomenet. Han er også en erfaren sjømann som er som er dyktig til få øye på nordlyset om bord på Hurtigruten. Hvert år siden 2008 har han seilt langs norskekysten med oss. Som guide har han delt av sin ekspertise om himmelen om bord på Astronomireisene våre.

Han ble utvalgt som Fellow of the Royal Astronomical Society i 1976, er tidligere president i British Astronomical Association og hovedforeleser, æreskasserer og bestyrer av anerkjente South Downs planetarium og vitenskapssenter i Chichester i Sør-England.

Dr. Mason har, i tillegg til alle de faglige utmerkelsene, også en uendelig entusiasme, tålmodighet og iver når han snakker om favorittemnet sitt til andre mennesker. Hvem passer vel bedre å snakke med om alt du vil vite om nordlyset?

Her forteller han oss om alle opplevelsene han har hatt med nordlyset, «et av naturens vakreste syn».

Det var 5. august 1972. Jeg var 18 år og så et stort nordlysutbrudd i England. Jeg bodde på et mørkt, landlig sted og pleide å gå ut om nettene for å se på himmelen. Den natten så jeg en bue på himmelen med loddrette stråler over. Først visste jeg ikke hva det var, men mens jeg ble stående og se på det, innså jeg at det måtte være nordlyset.

Jeg har vært fascinert av det helt siden den gang. Det er avhengighetsskapende.

13. mars 1989 var det et enda mer spektakulært nordlysutbrudd som vi ikke bare så i Sør-England, men i hele Europa og mesteparten av Nord-Amerika. Det var et av 1900-tallets største utbrudd, og det var da jeg bestemte meg for at jeg ville komme enda tettere på dette utrolige, naturlige fenomenet.

Så, helt siden slutten av 1980-tallet har jeg reist til Arktis nesten årlig for å studere og fotografere nordlyset, og for å dele opplevelsen med mange andre mennesker.

Noe av det mest forlokkende med nordlyset er at det er så uberegnelig. Det kan sammenlignes med snøflak. Det finnes millioner av dem, men ingen er like. Alle nordlysutbruddene har likheter. De starter kanskje på samme måte og utvikler seg på samme måte, men er aldri helt like.

Jeg har sett mange utrolige nordlysutbrudd. Noen så ut som en ånd som kom ut av en lampe, andre som bånd som lignet buktende slanger, blomster med lange, tynne kronblad, og et som liknet en paradisfugl, som var et av de raskeste nordlysutbruddene jeg har sett. Men det mest minneverdige var et som lignet på en drage.

Det skjedde for et par år siden, tidlig i oktober om bord på Hurtigruten. Da skipet hadde seilet helt innerst inn i Trollfjorden, en liten men storslått fjord i Nord-Norge, og skulle snu, begynte en krone (en spesiell nordlysform) å forme seg på himmelen over oss. Jeg lå på ryggen med kameraet på magen og ropte at alle måtte se opp. Jeg visste at det som skulle til å skje ikke kom til å vare lenge.

De neste 20–30 sekundene fikk vi sett noe helt utrolig, en drage over Trollfjorden. Vi så dragens hode med horn, vinger og hale. Under utbruddet så dragen først ned på oss, deretter så vi den i profil. Man vet aldri helt hva man kan forvente seg, og da vi så dette fikk jeg gåsehud.

Å reise med Hurtigruten er en komplett opplevelse. Det handler ikke kun om nordlyset og den utrolige arktiske nattehimmelen. Det er hele opplevelsen av norskekysten om vinteren.

Den kalles «Verdens vakreste reise», selv etter å ha reist den mange ganger kan jeg trygt si at jeg aldri går lei. Det er som nordlyset selv. To nordlysutbrudd er aldri helt like. Det er heller ingen reiser med Hurtigruten.

På Kystekspressen seiler du nordover langs norskekysten inn i polarsirkelområdet, og rett under nordlysovalen. Så du får forskjellige perspektiver på nordlyset, ettersom hvor du befinner deg.

Klar himmel er aldri garantert, men på seilas med Hurtigruten seiler skipet i 12–14 knopp, så været endrer seg ofte. Det betyr at selv om det er overskyet i et område, beveger skipet seg ofte til områder med klar himmel slik at du får flere muligheter til å se nordlyset.

Jeg synes også den nære forbindelsen mellom Norge, nordlyset og de store, norske polarfarerne er spennende. En av de største, Fridtjof Nansen, var så interessert i nordlyset at han publiserte sine bilder og tanker om det. Han beskrev det som «en uendelig lysende lek med farger som overgår selv de villeste drømmer».

Tålmodighet er nøkkelen, og å være villig til å holde seg våken til langt på natt. Naturen følger ikke nødvendigvis samme tidsskjema som oss, men når nordlyset først dukker opp er det som regel verdt ventetiden. Og når du først har sett et fantastisk utbrudd kan du ikke vente med å få sett det neste!