Utviklingspionerer i Lofoten

Lofoten er et syn for øyet. Dramatiske fjelltopper stiger rett opp fra havet, mens fjorder og sund slynger seg mellom øyene. Langs den dramatiske kystlinjen skjuler bølgene et rikt økosystem med verdens største dypvannskorallrev, frodige tareskoger og viktige gyteområder for fisk.

Gjennom årtusener med værhardt liv og isolasjon har disse naturressursene lagt grunnlaget for en særegen lokal kultur, tett vevd sammen med en blomstrende fiskerinæring. For kystsamfunnene i Lofoten er gode transportforbindelser avgjørende, og Hurtigruten har vært en livslinje her i over 130 år. Nå øker også antallet tilreisende.

Utfordringen i dag er å bevare dette unike stedet og utruste det til en bærekraftig fremtid. Samtidig må man effektivt balansere utviklingen innen turisme, næringsliv og lokalsamfunn. For å møte denne utfordringen leder Lofotrådet, i samarbeid med det regionale energiselskapet Lofotkraft og destinasjonsselskapet Destination Lofoten, et innovativt og ambisiøst initiativ med mål om et grønt skifte innen 2030.

Vi har snakket med Laura Johanne Olsen, som er programleder for De grønne øyene 2030, og senior klimarådgiver Ingrid Slungaard Myklebust, om veien videre.

«Vi må samarbeide med selskapene og de regionale distriktene som bestemmer transportrutene våre», sier Laura. «Vi må også jobbe tett med luftfartsindustrien for å fremskynde prosjektene deres for klimanøytral luftfart. I reiselivet må vi samarbeide med både bedrifter, myndigheter og turister – lokalt, regionalt og internasjonalt. Det samme gjelder for alle sektorer i økonomien vår.»

«Hurtigruten er et godt eksempel, fortsetter Ingrid. «Vi har et reisemål som mange ønsker å besøke, så vi jobber for å skape en bærekraftig destinasjon ved å ta vare på naturen og lokalsamfunnet. Og vi gjørd et i balanse med dem som kommer hit på besøk.»

Sammen med de besøkende vil «De grønne øyene»-programmet bidra til å støtte lokale bedrifter, enten det er produsenter av kvalitetsmat laget på bærekraftige måter eller transportaktører som går over til fossilfrie løsninger.

«Vi har også behov for at Hurtigruten velger aktører med bærekraftige og klimavennlige produkter», legger Ingrid til. «Og det er viktig at Hurtigrutens gjester er med på å bygge opp den lokale verdien, ved å hedre tradisjonene, møte lokalbefolkningen, smake på maten vår, og bli kjent med Lofoten på en respektfull måte.»

«Vi kan ikke gjøre dette alene. Det kan ikke turistene heller. Og heller ikke Hurtigruten. Vi må alle bidra med vår brikke i puslespillet.»

For at sikre at alle brikkene i puslespillet passer sammen som en bærekraftig helhet, ønsker De grønne øyer-programmet å sørge for at utvikling og næringsliv styres av grensene for hva naturen og samfunnet kan tåle.

Laura forklarer: «Vi ønsker å vite nøyaktig hva dette betyr for oss. Hvilke verdier og tjenester har vi i naturen og samfunnet vårt? Hvor går grensene? Vi ønsker å dokumentere det, slik at det ikke bare blir ord og fraser.»

Dette innebærer å prøve å forstå hvordan økosystemene bidrar med forskjellige tjenester, og hvordan de har en verdi.

«Det er vanskelig å vurdere,» sier Ingrid. «Hva er verdien av rent vann? Hva er verdien av faktisk å kunne oppleve naturen?»

Programmet søker derfor å utvikle en metodikk som faktisk gjør det mulig å sammenligne slike immaterielle verdier i kroner og øre. Dette vil også gjøre det lettere å verdsette de gjensidige avhengighetene mellom forskjellige ting. Da vil alle lettere kunne forstå hva det koster å forstyrre eller bruke et område, enten det er i vannet, på kysten eller på land.

«Med en avtalt metodikk kan man avgjøre om et stykke av kysten har en verdi utover bygging, kanskje for fisken vi vet er der, eller for karbonlagring. Jo mer kunnskap man får, jo bedre kan man sette pris på det. Nøyaktig hva denne verdien er, blir nøtten vi må knekke!»

«De fleste kjenner et visst ubehag når de tenker på å tildele naturen en økonomisk verdi. Det føles som å gi etter for noe vi har prøvd å unngå», sier Ingrid.

«Men den pågående naturkrisen viser at vi rett og slett ikke i stand til å forstå verdien av noe uten en prislapp. Hvis alle opererer med sin egen oppfatning av verdi, uten en felles målestokk, vinner til slutt den som er flinkest til å argumentere, den som roper høyest eller har mest penger. Og derfor gir vi i praksis gir bort naturen til en verdi lik null.»

«Men hva er verdien av rent vann, stabile salt- og temperaturforhold?» fortsetter Ingrid. «Torsken er helt avhengig av plankton. Forsvinner det, forsvinner også torsken. Så hva er planktonet avhengig av? For å forstå verdien av rent vann, må vi forstå hele økosystemet og tjenestene det leverer.»

De grønne øyene-programmet har som mål å utvikle verktøy som både gjør det mulig å fastsette slike verdier og inkludere dem i beslutningsgrunnlaget. Det trengs en felles referanseverdi som kan brukes i diskusjoner, slik at politikere og folk uten spesialkompetanse kan forholde seg til dem. Det er grunnen til at FN har begynt å innføre slike økonomiske beregninger, og De grønne øyene ønsker å følge FNs rammeverk.

Nå må prosjektet tilpasse og videreutvikle metoder som er relevante for land og regioner som Norge og Lofoten.

«Dette er fortsatt nytt, og vi er i en pilotfase der vi bygger erfaring på lokalt og regionalt nivå. Forhåpentligvis vil det kunne bli verdifulle bidrag til det pågående arbeidet med å utvikle nasjonale retningslinjer for Norge,» sier Laura.

«Ideelt sett vil høye verdier fra økosystemtjenester føre til at færre områder blir utbygd eller solgt, fordi det vil føre til negative utslag i regnskapet", legger Ingrid til.

Sammen med offentlig finansiering fra Nordland fylkeskommune vil den private støtten fra Hurtigruten Foundation gå til å planlegge hvordan økosystemregnskapet skal fungere: Hvordan man kan kartlegge tilstanden til ulike deler av økosystemene og tjenestene de tilbyr, samt hvordan man skal fastsette deres verdi.

Ingrid sier: «Det er helt avgjørende at lokalsamfunn og interessenter involveres i disse diskusjonene, slik at vi lærer av deres kompetanse og erfaring. Vi kan ikke fastsette verdiene uten deres innsikt og perspektiver. Det må diskuteres, og så må vi sammen sette en verdi. Og det vil bli veldig vanskelig.»

Laura fortsetter: «Alle må involveres. i kan ikke gjøre dette alene eller på hver vår måte. Derfor er det viktig å finne hva vi er uenige om tidlig. Derfor gjør Lofoten det på denne måten. Selv om vi er utålmodige og vil komme i gang, velger vi å gjøre det på ‘De grønne øyene’-måten: Vi inviterer et bredt spekter av interessenter tidlig, slik at vi kan bygge kunnskap og gjensidig respekt for økosystemenes verdi. Det må gjøres riktig fra start.»

«Hurtigrutens støtte på 75 000 kroner er bare en del av det vi trenger, men den betyr mye for oss», sier Ingrid. «Det er en anerkjennelse fra en lokal aktør – et selskap som bruker farvannet langs kysten vår – at vi bygger bærekraft på en langsiktig måte.»

Laura legger til: «Det er også viktig fordi det kombinerer privat og offentlig finansiering, og det er den foretrukne samarbeidsmodellen vår. Dette er Lofoten-metoden, og vi ønsker å gå foran, fordi vi vil være med på å forme den grønne omstillingen i usentrale strøk. På denne måten tester vi ut et verktøy for at Norge skal nå sine nasjonale og internasjonale mål for grønn omstilling.»

Ingrid avslutter: «Hvis vi kan få det til her, med et begrenset antall mennesker og et komplekst økosystem, vil vi ha utviklet verdifull kunnskap og verktøy som kan brukes både i andre deler av Norge, men også resten av verden.»