Vi bringer havvitenskapen om bord

I maskinrommet på noen av skipene våre ligger det en liten, grå boks som nesten ikke er synlig. Når skipene seiler langs norskekysten, kan man hvert minutt høre lyden av en pumpe. Den suger inn sjøvann fra utsiden og inn i det mystiske kabinettet gjennom en liten ventil.

Dette er måleinstrumentet, FerryBox. Inne i boksen er det flere fascinerende sensorer som analyserer sjøvannets temperatur, saltinnhold, oksygen, klorofyll, organisk karbon, partikkelinnhold og andre viktige faktorer.

Som en del av et globalt initiativ for å finne ut mer om havet, bruker vi FerryBox til å samle inn data. Dette overføres så via satellitt til Norsk institutt for vannforskning (NIVA). Der går forskerne gjennom tallene for å overvåke og forstå variasjonene i havmiljøet. Dataene er viktige for å kunne gi mer nøyaktige modeller og for å forutse hvordan havenes tilstand vil være i fremtiden.

Kai Sørensen er seniorforsker ved NIVA, og var en av de første som introduserte FerryBox til Norge for tjue år siden. Ifølge Sørensen, hadde det vært mye vanskeligere å utføre denne viktige forskningen uten samarbeidet med Hurtigruten.

«Skipene kan samle inn data på ukentlig basis, noe som gjør resultatene mer nøyaktige, i tillegg til at prosessen går raskere. Alternativet ville vært å bruke flere ulike båter for å gjøre jobben, og da kunne vi ikke ha gjort det like ofte», sier han.

Dataene som er samlet inn, har gitt noen oppsiktsvekkende oppdagelser. Én av dem er økt formørking av havet. «Du tenker kanskje at det ikke har noen betydning at havet ser mørkere ut», sier Sørensen. «Men det som skjer er at når vintertemperaturene blir mildere på grunn av klimaendringer, renner ferskvann fra sumper og elver i innlandet ut i havet og fører med seg mer og mer organisk materiale», forklarer han.

«Når næringsstoffene fra ferskvannet i innlandet blander seg med saltvann, kan det noen ganger føre til store algeoppblomstringer. Disse algene kan bli giftige og forgifte fisk i nærheten. «Vi har allerede hatt problemer med dette i forbindelse med akvakultur i Nord-Norge», advarer Sørensen.

Litt optimistisk er han imidlertid. «Heldigvis har vi sammenhengende og verdifull data fra FerryBox på Hurtigruten-skipene. Dette gjør at forskere som meg kan kontrollere sesongbasert og langsiktig oppvarming av havet, samt når og hvor lenge algene blomstrer.»

Sørensen fortsetter: «FerryBox er utstyrt for å måle klorofyll – en fluorescens som henger sammen med algebiomasse. Den kan også måle pH-verdier, som er en indikator for hvordan fossilt drivstoff og karbondioksid påvirker havet, også kjent som havforsuring.»

«Vi tester også en av de nyeste funksjonene i FerryBox-systemet, som lar den samle inn prøver av mikroplast langs ruten til Hurtigruten. Disse prøvene kan analyseres videre på NIVA-laboratorier», legger han til.

Når du er gjest hos oss, har du muligheten til å lære mer om sjøen du seiler i. Data fra FerryBox vises på en konsoll med en interaktiv berøringsskjerm på utvalgte skip, og er med på å skape bevissthet rundt akutte miljøproblemer.

Sørensen er veldig glad for engasjementet blant gjestene. «Vi tenkte kanskje at folk ville være interessert i å se hvordan havet hadde det, men vi ante ikke at de skulle være så entusiastiske! Vi inkluderte informasjon om forskningen vår i konsollene, og det ser ut til at gjestene liker å bruke tid på å lære mer», sier han fornøyd.

«Ny teknologi har gjort mye for at vi bedre skal kunne forstå havet. Data som er hentet fra FerryBox på Hurtigruten har spilt en viktig rolle for hvor vi er i dag, og det vil den fortsette med å gjøre i fremtiden», konkluderer Sørensen.

«Kombinert med avansert forskning, tror jeg at dataene kan hjelpe oss med å møte utfordringene som klimaendringer fører med seg, samt å være en viktig del i navigeringen mot en bærekraftig fremtid.»